Vertsfamilien min

24. januar 2010

Først av alt må jeg bare si at jeg har den beste vertsfamilien:) Fra første stund har de vært kjempesnille og tatt meg inn i familien som om jeg alltid har vært her. Føler meg velkommen og føler meg også hjemme, som er to veldig viktige ting. Føler at jeg kan gå å legge meg på sofaen hvis jeg ikke får sove, jeg kan gå å ta meg popcorn eller epler eller brus eller kakaopulver eller is eller hva det skulle være, føler at jeg kan gå å sette på tv'en og slå på den kanalen jeg vil se eller sette på en film. Dette er ting jeg også føler at jeg kan gjøre når jeg er hjemme i huset (mitt) i Norge.

Når det kommer til vertsfamilien har jeg vært kjempeheldig, har fått to helt fantastiske mennesker som virkelig bryr seg og har gjort en stor innsats for at jeg skal trives her, og det har de også klart!
Allerede på veien hjem fra flyplassen fortalte de meg at de hadde tenkt å ta en tur til Disney, så det gjorde vi! Ellers har vi også dratt til Myrtle Beach, vi har dratt ned til Georgia for å besøke mora til Doug og vi har i det hele og det store farta en god del rundt i West Virginia, Ohio og Pennsylvania, for å se både normale og unormale steder.

Beth og Doug har vist meg en god del av den amerikanske kulturen, den delen som går på gjestfrihet og å rett å slett bare være snill og grei. Vi nordmenn kan jo også være snill og grei, men ofte virker det som at vi forlanger noe tilbake for den minste ting, nordmenn er noen merkelige skapninger, det må jeg si. Ikke at amerikanere er helt normale de heller, men amerikanere, og da ikke bare Beth og Doug, men også resten av familien deres og alle andre mennesker jeg har møtt i løpet av året mitt, har vært hyggelige, kjempeinteresserte, vennlige, og rett og slett fantastiske mennesker. Når jeg snakker med folk tror de ofte at amerikanere er veldig uhøflige og de unnskylder seg for den minste ting, men her er greia: tror ikke det er noen folkeslag i verden som burde bekymre seg for å være høflige ovenfor nordmenn, fordi ingen er så frekke og freidige som nordmenn, synd å si det, men tror det er sannheten.. Uansett, det jeg ville fram til er at hvis det er en ting jeg synes amerikanere skal være stolte av, så er det det at de er gjestfrie og høflige og generelt sett noen utrolig hyggelige folk! Elsker det faktumet at folk sier "how ya doin?" og smiler når man går forbi dem (ikke at det skjer så ofte) og at man kan smile til folk uten å bli stemplet som gal.

Alt i alt vil jeg si at da jeg reiste over her viste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente av disse amerikanerne, men har bare en ting å si: førsteinntrykket mitt kunne ikke vært bedre. Beth og Doug har drept alle mine fordommer om amerikanere, for det de er aller best på er å være gjestfrie, og det er jeg veldig takknemlig for! Det gjør meg veldig trist å tenke på at jeg har under halvparten av oppholdet mitt igjen her i USA. Den siste tiden kommer sannsynligvis til å gå kjempefort, og når jeg om 5 måneder sitter hjemme i stua i Norge kan jeg bare tenke tilbake på det fantastiske året mitt som utvekslingsstudent.