sykkeltur, katie, øye, mat, ha det

1. august 2009

Nå er klokka over midnatt, med andre ord er det blitt august måned, altså den måneden jeg drar i. Nå er det bare 3 dager (+ endel timer ) til jeg drar fra Bodø. Tanken gjør med vettskremt, skjelven, hoppende glad, og nervøs på samme tid. Tenk at jeg, den bortskjemte sjiiiitongen skal ut i den store verden, på egen hånd! Nemlig, det er det som begynner å gå opp for meg. Jeg kommer til å være på egen hånd, er ikke bare å ringe mamma hvis jeg har gått meg bort på flyplassen i New York liksom (burde ikke gjøre det hvertfall; hverken gå meg bort eller ringe mamma)..

På torsdag var jeg på mitt siste møte med hun som jeg har vært flyktningeguide for. Dette ble "feiret" med måltid på burger king. juhu. Det er faktisk veldig lenge siden jeg har vært på Burger King, og det overasket meg ikke så veldig at maten egentlig ikke var særlig god, halveis kald, smakte litt merkelig og måtte overdynges i ketchup (det hadde den nok blitt uansett da, når sant skal sies). Men her er iallefall sannsynligvis det første bildet som virkelig er relevant for USA-bloggen min: ta-daaaaaaaaa

Flere ting som skjedde igår var at jeg, Sharon, Karoline, Karina, Agnes og Theapusi var hos Karoline. Dette var en over middels kjedelig torsdagskveld, og når klokka nærmet seg halv 11 på kvelden bestemte vi oss for at vi skulle sykle inn til byen. Det var litt av en gjeng som kom syklende, meg på pappa sin alt for store sykkel (fant ikke sykkelnøklene til min egen), Karina på den gamle sykkelen min, som jeg hadde da jeg gikk på barneskola, og som forsåvidt nesten ikke hadde luft i dekkene, så vi måtte ta turen innom Shell, der vi, 6 jenter, faktisk klarte å finne ut hvordan man skulle fylle luft i dekkene. Det funket iallefall på det ene dekket. Da vi kom til byen gikk vi på småbåthavna og kjøpte oss softis.

Jeg og Thea bestemte oss for å sykle til flyplassen, siden Marie og Ida skulle lande klokken halv 12. Ja. Så vi syklet til flyplassen, satte fra oss syklene og gikk inn. Men det var ingen andre der. Vi gikk opp til den tavlen over ankomst, og det eneste vi kunne se var noe Leknes kl 05:30 eller noe sånt, husker ikke. Iallefall var det ikke noe fly fra Oslo, og ingen andre der heller forsåvidt. Da vi gikk mot utgangen kom det en sikkerthetsvakt bort til oss (vi så sannsynligvis ganske forvirret ut, det eneste som manglet var nok sykkelhjelm godt plantet på hodet). Han spurte " er dere for sein eller for tidlig?" Thea var da opptatt med å ringe Ida, så jeg presterte å si "ehhhm, vet ikke". Lurer på hva han tenkte. Iallefall, det Ida sa da vi ringte og spurte kor e du? var "kor æ e? æ e hjemme." Det viste seg altså at de hadde landet klokken halv 10 her i Bodø da. Vi syklet tilbake til de andre som hadde slått seg ned på moloen.

Vet at dette bildet er fantastisk fint, og at Karina er en fantastisk fotograf.

Jess. Andre ting som skjedde på torsdagen var at jeg ENDELIG fikk visumet mitt, juhuuu, og jeg var hos legen og fikk vite at jeg har fått et nytt sår på hornhinna pga et forbaska virus som lager sår på hornhinna mi hver gang jeg blir stressa (fikk det i mai, pga eksamen, har fått det nå, pga USA, visum, må si hadet, pakking, penger, stress, blabla, flybilletter osv) så det er jo kjempeflott. Må bruke salve 5 ganger om dagen og øyedråper med antibiotika 5 ganger om dagen.

Fikk forresten svar fra lånekassen igår også, fikk mer en hva vi hadde forventet, så er veldig fornøyd med det:)

Ellers så syklet jeg og Thea fra de andre siden de skulle på Kafka da vi dro hjem, så vi dro innom broren til Thea, som kjørte oss hjem, mens de andre måtte sykle hele veien:D

Dagen idag kan beskrives med:

-sykehuset. - soving. - Marion og Ida. - sjokolade, pizza, boller, is, pai og mer is. - hadet bra. - tårer. - Katie Melua konsert.

Katie Melua var veldig flink, men det var ikke Bodøværingene, som lagde masse bråk med å snakke mer en de holdt kjeft. Men alt i alt er Katie Melua veldig søt og hun har en fantastisk stemme og stemninga var bra. Det som ikke var fult så bra var mitt skovalg, som var litt for små, høye sko, som betydde auuu når vi skulle stå rett opp og ned i 1-2 timer.

Siden mamma tror at alle folk er gale selvmordsbombere eller øksemordere, eller jeg er egentlig ikke helt sikker på hva hun tror, så tørr ikke hun å befinne seg midt oppi en stor folkemengde, som betydde at vi måtte stå nesten heeelt bakerst, så vi så ikke Melua i det hele tatt vi, vi bare hørte henne, og så lysene, som dere ser på bildet, menmen.

Imorgen drar jeg til Kjerringøy, og kommer hjem en ellerannen gang på søndagen.